Det er mange måter livet kan begynne på. Det kan begynne en vårdag. Når bakken er solvarm og lukter jord. Når trærne over har grønt slør, og det kvitrer og piper i alle fuglereder. Og han ved siden av deg er ung og sterk og grådig.

Da kan du plutselig vite – intuitivt sikkert – at nå er du selv som våren – nå gror det nytt liv i deg. Og du er glad som det himmelblå over deg.

Så vidunderlig kan livet være.

Men det finnes andre begynnelser. Det kan være den kvelden du var så trett at du brukte dine aller siste krefter for å komme i seng. Men så var han ved siden av deg urolig og trist og trengte trøst. Så var ømheten der likevel. Og det du trodde var så lite – bare som et stille sukk – det ble til liv. En strøm av liv som gir liv i flere generasjoner.

Så merkelig underlig kan livet være.

De som sies å vite, de sier at sannsynligheten for at akkurat DU skal bli til, den er så uendelig liten i forhold til alle de muligheter som finnes – den er så liten at ingen seriøs vitenskapsmann ville regne med den. Likevel finnes du. Faktisk.

Du er et utrolig sammentreff av hendelser, og du er UNIK. En kosmisk engangsforeteelse. La ingen avfeie deg som ubetydelig. Du ligner ingen andre – du er enestående. Det gjelder selv tvillinger. Alle har sitt eget kvalitetsnummer i livets store katalog. Utstilleren er like stolt av alle sine kunstverk. Noen kan være vanskeligere å forstå enn andre. Men det er de mest interessante. Alle er med på å gjøre utstillingen til et fantastisk hele. Også det som roper – fra det dype. Det som viser smerten og fortvilelsen. Alle livets fargetoner må med – for at lyset skal bli lys – og kunne opplyse oss. Så spaltet og så helt er livet.

…

Jeg synes det er fint å tenke at vi ikke er laget som tekniske dingser, som bare skal fungere praktisk. Selv om vi er litt det også. Fint avstemte instrumenter.

Men vi er først og fremst kunstverk, som skal gi uttrykk for en kunstners visjoner, og som der igjennom også får sitt eget liv. Jeg tror vi skal formidle noe vidunderlig til resten av universet. At av ånd og materie kan det oppstå noe uendelig verdifullt. Menneskets eksistens beviser kjærlighetens kraft.

De gamle profeter sammenligner oss med pottemakerens leirkrukker. De er laget i skjørt materiale, men omformes til noe varig. Preget av kunstneren. Vi er alle slike skjøre begynnelser.

Men vi er omsluttet av stor ømhet. Vi blir tatt vare på. I et større perspektiv.