Ikke for romantikk. Hjertet er fullt nok fra før. Men hun kunne godt tenke seg en nøysom, tålmodig, moderne mann med god greie på teknikk. Med andre ord – en digital mann.

Jeg så en slik hos barnebarnet. Han er allergisk mot støv. Men både han og kona er travle. De har nå skaffet seg en kjekk servicearbeider. Han gjør akkurat som han blir bedt om. Mens de er på jobb, samler han opp hvert støvfnugg i leiligheten, og når han er ferdig, stiller han seg pent på plassen sin og stikker bakenden inn i en kontakt. Så står han der og lader opp til neste økt. Han er rundt og trivelig, men litt lav. Han må vel være det for å komme til under alt.

Jeg kunne tenke meg en som er litt høyere. Jeg liker ikke å bøye meg. Han må gjerne samle støv i ledige stunder, men mest vil jeg ha hjelp til alt det tekniske som jeg er omgitt av i dette nye årtusen jeg nå har snublet inn i. Arken min var nyrenovert da jeg flyttet inn. Ingen spor etter Noa og hans tid. Knapt nok min. Jeg var først fortvilet over at komfyren manglet knotter. Men så oppdaget jeg ved en tilfeldighet at det jeg trodde var dekorasjoner, faktisk var små sirkler som jeg kunne trykke på med pekefingeren. Gjorde man det, så skjedde det noe. Om ikke alltid det man ventet.

Verre er det med telefoner, TV og sånt. Det nytter ikke å kjefte. Langt mindre å bruke vold. Det kan være fredsfremmende slik.

Det som gjør meg mest frustrert, er at min gamle PC har gitt opp. En ny og ivrig har tatt dens plass. Den kan så meget og vil gjerne vise det. Men har liten interesse for mine enkle krav. Å kunne skrive et vanlig brev uten å ende opp i forunderligheter. En tekst man har strevet med, forsvinner – og viser seg aldri mer. Mens andre dukker opp ubedt. Plutselig er man på nettet – og kommer seg ikke ut. Eller alt er bare rot. Det er sikkert min egen skyld. Men jeg var da et nokså brukbart menneske før? Man føler seg ensom. Alene mot maktene.

Det er da man ønsker seg en slik digital mann – som kunne være på min side. Skjære gjennom – ordne opp. Men – kanskje han ville holde med «familien»? Være like vrien som de andre digitale?

Noen lover at det blir bedre etter hvert. Snart behøver man ikke å trykke på noe. Taster og fingertupper får hvile. Det vil være nok å tenke en ting – så skjer det. Men DA – må visst jeg løpe å gjemme meg. Jeg som har så ville tanker. Tenk om de alle skulle skje ! !