Jeg fikk SMS fra min datter som leser til eksamen i matte. Som pensjonist. Det er hennes hobby. Hun skulle løse en ligning om familierelasjoner. Det var «oldemor = sin(1/X)». Hun sa: Der er oldemor uttrykt i matematikkens språk. Morsomt?
Jo. Men jeg tenkte – det er akkurat sånn jeg føler det. At jeg er «sin» og i parentes EN delt på antall X. Det er helt presist.
For meg betyr sin – «uten». Et hulrom. Noe tomt. Det ble tomt da min første verden forsvant. Nå lever jeg i en parentes. Mellom det som var – og det som kommer. I den parentesen er jeg EN – helt alene over brøk-streken. Under streken er der et antall X, som jeg står i forhold til. Barn, barnebarn og oldebarn. Det er de som kan gi parentesen verdi.
Det minnet meg om noe jeg nylig leste i A-Magasinet. Tatt fra Tenkeboksen. Om at den verden vitenskapen opererer med, den er så komplisert og utenfor våre vanlige begreper, at den bare kan fastholdes i matematiske formler. Jeg forstår at dette også gjelder oldemødre.
Einstein ble sitert: «-virkeligheten med alle sine deler kan bare forstås som objekter for bevisstheten.» Det er en påminnelse til dem som måtte mene at alt lar seg forklare innenfor en rent positivistisk vitenskap og virkelighetsforståelse. Den er egentlig ikke lenger helt «up to date». Om nå det betyr noe? Mye spiller inn. Siste mote er ikke alltid best. Men den kan iallefall fri oss fra den foran.
Selv er jeg så glad i himmelen og gleder meg til den. Ingen skal få lurt den fra meg. Hva skulle nå også være poenget med det? Jeg lå hos min mann den natten han døde. Vi sov begge to – så fredelig. Men vi visste han snart ville dø. Jeg våknet. Lå og hørte på pusten hans. Den var så svak. Så ble det helt stille.
Han slappet av. Ble ung og pen – og jeg visste – nå var han fri.
Han som hadde ligget der så stiv og trett – han som hadde vært glad i å løpe Holmenkoll-stafetten i mange år, nå kunne han løpe igjen. «Fly min elskede og vær som en ung hjort på de duftende høyder». De ordene var i hodet mitt. De står visst i Høysangen. Men de var der da. Og det var så godt å la ham fly.
Jeg var vant til det. Han gikk så fort på ski. Jeg ville aldri han skulle vente på meg. Da ble han rastløs. Vi startet hjemmefra sammen. Men så fikk han fly som han ville. Vi møttes hjemme etterpå. Det var greit. Det er i grunnen der jeg er nå. Jeg venter på hjemkomsten. Men det er en del å ordne først. Jeg somler. Det går ikke så fort.
Men evigheten er lang nok. Den er forresten ikke TID i det hele tatt. Den er bare ETT evig vidunderlig øyeblikk av alle lengslers fullbyrdelse. (Noe sånt – vanskelig å forklare – men fint å erfare.)
I matematikkens språk er evigheten – det uendelige – det som alle andre begrep strekker seg mot, uten noen gang å nå helt frem. Gjør de det, vil de oppløses. Slik forstår jeg det.
Oldemors ark 
Hei ! Bare for at det ikke skal virke for rart dette med oldemor er en likning. Jeg studerte trigonometriske funksjoner hvor tema var: F(x)=sin(1/x) og den tilhørende familien.Sin betyr sinus og har med vinkler å gjøre. Likningene er av typen f(x)=sin(1/x), f(x)=sin(1/x i andre), f(x)=sin(1/x i tredje) og f(x)=sin(1/x i fjerde). I denne familien er sin(1/x) selveste «oldemoren». Om en tegner disse på kalkulator, har «oldemoren» veldige svingninger rundt nullpunktet, de som kommer etter er mer og mer dempet. Obs: Ikke egnet for tolkning, det er ren matematikk. Lykke til videre med oldemors ark! Heidi.
Takk for morsom og seriøs kommentar. Håper ikke det er misbruk av matte. Men den om at oldemor har store svingninger rundt null – den er bare helt i blinken.Mama.
Beklager feil : må rettes: Familien er f(x)= sin(1/x), f(x)=xsin(1/x), f(x)=x i andre sin(1/x), f(x)=x i tredje sin(1/x) og f(x)= x i fjerde sin(1/x).
Når jeg leste denne artikkelen første gang tenkte jeg på Oldemor som origo, nullpunktet, og at produktet av funksjonen var bølgene som Oldemor sprer rundt seg med sine tanker og handlinger, og hvordan de brer om seg og påvirker miljøet rundt. Utrolig fint å lese denne nettloggen
Takk. Det er moro at du så det sånn først. Det er lov å leke litt med matematikken? Iblant kan den gjøre det kroglete lett. Vennlig hilsen.
PS. Jeg leste kommentaren din om igjen nå. Da ble jeg rørt. Det er så vakkert.
Både tenkt og skrevet. Tusen takk at du tok deg tid. Det oppmuntrer Oldemor.