En gammel fugl

ballongfugl-kopiJeg fikk et kort fra malerinnen i Amerika. Tegning av en liten fugl, som hadde bundet et knippe fargerike ballonger til den ene vingen. Hun skrev: – Jeg er en gammel fugl.

Jeg forstår henne så godt. Kroppen kjennes tung, vingene er trette. Da må noen fargerike ballonger være det rette. De vil jo bare til værs likevel. Så kan de like godt hjelpe til. Jeg tror ballonger er oversett og undervurdert.

Et passende antall ballonger festet på ryggsekken – vil ikke det gjøre turen til butikken enklere? Gjøre det lettere å komme opp kneika. Snubler du litt – hva gjør det? Svevende lett finner du fotfeste igjen. Du puster fritt. Hjertet slår et ekstraslag av bare glede. Jeg bestiller ballonger i morgen den dag!

Jeg fikk nylig en bok som handler om ballonger. En mann som var så opptatt av det. Han kunne alt om ballongferder. Både de som gikk godt – og de som endte galt. Uansett – de som var med, opplevde noe enestående. Friheten, svevet. Han drømte om det.

Selv gikk han så jordtynget. Med sitt slit, sin sorg og ensomhet. Han var deprimert. Ballongferder var ikke for slike som ham. Ikke var han særlig modig heller.

Men han var belest. Noen hadde skrevet at et menneske teoretisk kan leve 1000 forskjellige liv. Men av dem lever vi bare ett. Han funderte mye over disse 999 livene han kunne levd. Ville noen av dem inneholdt ballongferder?

Han snakket en del med en venn. De var begge sørgende enkemenn. Vennen fikk en idé. De gjorde grundige forberedelser. Bestilte mengder med ballonger – og utstyr til å fylle dem. Startplassen ble omhyggelig valgt. Det var mye å ta hensyn til. Men de skulle ikke fly selv. Bare sende opp alle sine ønsker og drømmer om alle sine ulevde liv. DE skulle få oppleve alt det blå – friheten, svevet. Derfor måtte det være akkurat 999 ballonger. For sitt eneste ene levde liv – det ville de beholde.

Det ble overmåte vellykket. De gikk så lett hjemover. Deres drømmer tynget ikke mer. De fikk dem bare til å se oppover. Og de kjente jorden så trygg under sine føtter.

Hva skjedde mer? Ballongmannen vendte hjem til sin prestejobb i den rare lille menigheten han hadde forlatt – med alle dens nære og evige behov. De rare, vanlige menneskene. Alle tilga og var glade. Og det ble en stor fest med kaffe, kake – og ballonger.

Inspirert av Sharon Wald’s fugletegning 
og pastor Thomas Sjødin’s «Tusen ulevde liv»

Standard

En kommentar om “En gammel fugl

  1. Malerinnen som sendte kortet, fikk historien om ballongene som takk. Da ble hun så glad at hun med sitt ene halve øye – malte 3 store ballonger – og undret på om hun ikke burde bruke ballonger istedet for sin hvite stokk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s