Oldemor er flau

Mandag var jeg klar til å ta meg av ebola-pasienter. Tirsdag dro jeg til Nordnorge for å besøke syk slektning. Satt ved seng og holdt hånd. Men for alt annet måtte jeg kalle på sykehuspersonell. Og selv uten gul dress holdt jeg ikke stand så lenge om gangen.

Jeg besøkte også gamle venninner. Spiste rester etter 90 årsdag og mimret. Det var søte damer med hodet på plass. Men jeg så at de trengte mye hjelp. Etter noen dager på sykehus var jeg selv ganske sliten. Jeg lengtet hjem til Arken og sengen min.

På flyplassen ville jeg kjøpe billett. Det gikk ikke. Slik var det i oldtiden. Nå må man fjernbestille. Med mobil var det ganske vanskelig. Uten mitt yngre følge ville jeg stått der enda. Men hun ordnet opp. Sjonglerte med tall og bokstaver og visakort. Jeg sto bare dumt og så på. Da damen bak disken fikk resultatet i hånden, bemerket hun litt forundret at hadde jeg egen mail-adresse? Mitt følge ville nok bedre min status – hun fortalte at jeg også skrev blogg. Det skulle vel vise at jeg hadde  mine åndsevner i behold. Men mon det? Selv begynner jeg å tvile.

Jeg var nok litt for kjekk da jeg meldte meg til tjeneste. Joda – jeg er villig. Og jeg er ikke redd. Men vil jeg være til hjelp? Jeg må nok innse: Jeg og mine årganger er for gamle – selv for LANDSTORMEN. Vi har ikke det som trengs. Hverken krefter eller ferdigheter. Om krisen kommer, får vi bare prøve å ikke være til bry. Men – om noen skulle trenge en hånd å holde i – da har jeg fremdeles to.

Jo. Jeg har lest om 100 åringen som krøp ut av vinduet – og endte på en Sydhavsøy med paraply på glasset og en gammelkjæreste i stolen ved siden av. Men det der er nok en skikkelig skrøne. Det er ikke sånn det er. Selv om man er av de heldige som får lov å løpe fritt omkring – og kan det – så er alderen der. Det er en grunn til at man blir pensjonert. De gjør det ikke bare for å være snille.

Det behøver ikke være så ille. Det er interessant å bli gammel. Man opplever verden fra en ny vinkel. En journalist kledte seg ut som olding for å prøve hvordan det er. Hvordan ville han bli behandlet? Hvordan føltes det? – Helt uten forkledning kan jeg studere det nå. På flyplassen var det bedt om assistanse. Jeg ble kjørt i rullestol – selv om bena mine er helt fine. Men det er langt å gå, og jeg var sliten. Det føltes litt rart. Som om det ikke var helt meg. Men alle var bare søte og vennlige. Det var egentlig ganske bra. Håper det føles slik for andre også. Det skal ikke være leit å ta imot hjelp. Det er jo det fine ved å leve i samfunn. Fint at vi trenger hverandre. Og vi får alle lov å hjelpe – så lite eller mye vi kan.

Standard

4 kommentarer om “Oldemor er flau

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s