Oldemor har levd lenge og tenker hun har avsatt mange spor på denne jord – også av de slemme. Hun vil gjerne være bærekraftig. Men da må man ikke fly.

Det synes hun er leit.

Oldemor vil gjerne dra til Syden om vinteren. Når kulda kommer, begynner det å verke i alle leddene. Sitte inne og sprengfyre blir det også utslipp av.  Hun har ikke vinger og kan fly selv – slik som fuglene. Hva skal hun gjøre?

Da leste hun en spennende artikkel om fremtidens luftfart. Forfatteren beklaget  den uheldige utviklingen som fulgte etter at luftskipet Hindenburg brant og skremte alle. Det skyldtes at ballongen var fylt med brennbar gass. Noe som er helt unødvendig. Luftskip er meget miljøvennlige. De trenger ikke drivstoff til å stige opp og holde seg svevende. Bare til fremdrift og navigering. Om ryggen er dekket med solceller, vil det kunne gi energi nok. Man behøver ikke være redd for å falle ned. Skipet svever av seg selv. Om det verste skulle hende, kan gondolen løsnes og seile ned i fallskjermer. Luftskipet trenger ikke asfalterte rullebaner. Et smekkert fortøyningstårn kan reises hvor som helst. Man kommer dit man skal – uten stress på hektiske flyplasser. Man går bare ut av skipet og tar en heis ned – så er man der. Så hvorfor gjør man ikke det? Hva er problemet?

TIDEN. Alle har det så travelt.  Men de travle sitter jo mest med PC-er. Kan de ikke gjøre det i luftskipet? Og pensjonister, tenker oldemor, de har da god tid.

For dem er det viktigst å ha det godt. Slippe stress. Nyte turen.

Oldemor hadde en DRØM. Den minnet om en tur hun gjorde i en undervannsbåt med glassbunn. Bare at det var jorden hun så under seg. Med fjell og daler og blinkende elver. Alt var helt stille. Hun satt i en deilig stol. Hun ble budt frukt og forfriskninger. Hun hadde det himmelsk. De svevde ned over Europa. Hun kjente seg igjen. De nærmet seg en fjellkjede. Skipet dalte og seg sakte ned mot et tårn som stakk opp. Det la inntil og fortøyde. Hun og de andre om bord gikk ut av døren og inn i en stor heis. Den tok dem ned til en velkomsthall. Der ventet vertskapet. De skulle overnatte på et gammelt jaktslott som var omgjort til moderne hotell med alle bekvemmeligheter. De hadde en eventyrlig aften med mange retters middag og vidunderlig musikk. De sov. Tunge av fjelluft og inntrykk. Og våknet opp til en ny deilig dag. De håpet reisen ville vare lenge.