C E R N

Mange har vanskeligheter med troen. Eller egentlig med virkeligheten.
De lever i en fysisk verden hvor man er avhengig av å stole på sansene sine. Det er de som sier dem hva som er virkelig. Å tenke noe annet, kan skape angst. At det finnes en usynlig åndelig virkelighet, er fremmed, farlig.

Men også en stor del av vår fysiske virkelighet ligger utenfor hva våre sanser kan ta inn. Vi ser, hører, kjenner osv. bare innenfor et nokså smalt felt – avgrenset av hva som passer vår konstitusjon. Vi har laget hjelpemidler som lar oss måle ting utenfor vårt sansefelt. Men har vanskelig med å følge på mentalt. Vi mangler forestillinger og begreper.

CERN er et veldig underjordisk forskningsanlegg i Sveits. Der sender man ørsmå partikler ut i enorme ovale tunneler – som kan ligne miniatyr-galakser – for å få dem opp i hastigheter nær lysets, for å finne ut hva de egentlig består av. Man snakker om Higgs-partikler eller Guds-partikkel. (Higgs er en astronom.) Man vil finne ut om hva det aller minste består av. Er det bare materie – eller også noe annet. Det var et TV-program derfra. Forsøk og databehandling har tatt flere år. Nå skulle resultatet ut. Medarbeidere og media ventet i spenning. En svær skjerm viste en skala. Man var enig om at hvis det endelige tallet kom på den venstre side av skalaen, var bare materie det mest sannsynlige. Til høyre var svaret et annet. Det minnet om en norsk valgvake – med kamp mellom venstre- og høyresiden. Vitenskapsmenn ble intervjuet. De hadde forskjellige meninger.

Så kom resultatet. Hvis det var i et casino ville man sagt at pilen sto og dirret midt imellom. Remis. Ingen premie ble utdelt.
Men jeg tenkte – om nå disse små ”vesnene” (kan vi kalle dem det?) kunne tenke og undres, ville de da greid å forestille seg at dette kjempeanlegget, med rørbaner og enorme databaser både over og under jorden – og flere tusen personer i sving, var der bare fordi man var interessert i akkurat DEM – og attpåtil for å finne ut om de befant seg på grensen mellom ånd og materie? De måtte være ganske fremmelige for å tenke sånn – og da var de vel også for kloke til å tro det?

Men kjente vitenskapsmenn er ikke fremmede for tanken om at ”VI er noens eksperiment”. Er vi Guds eget ”super-eksperiment”? Et forsøk på å få ånd og materie til å gå opp i en høyere enhet. Biologisk liv på supernivå. Jeg synes ikke tanken er ulogisk. Og den kan være en moderne måte å tenke på.

Vi har fått noen nye begreper. La oss bruke dem. Lignelser må ha billeder man forstår. Ellers ”ligner det ikke noe”.

Er vi ”noens”bananfluer? Har vi bare vitenskapelig interesse? Her er det Jesus kommer inn. Hans budskap er at vår skaper ELSKER oss. Han er kjærlighet. Hans lengsel er å finne noen som kan ta imot og gjengjelde hans kjærlighet. I en gjensidig relasjon. ”Størrelse” er ingen hindring. Den er egentlig en ”illusjon”.

Handler jul om en slik relasjon?

Standard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s