Tiden på øya er snart over. Jeg har vært her lenge og begynt å bli en del av noe. Ser at ting skjer.

Noe har skjedd i det lille bedet like utenfor døren min. Mellom trestammen og den vesle aloe-planten stakk en liten grønn spire opp av den svarte lavasanden. Et ugress? Høyst ubedt og malplassert. Men den fant seg til rette. Vokste og foldet ut stadig nye grønne blader og små grener. Jeg begynte å gi den vann. Fikk et slags forhold til den. Ble redd at noen skulle luke den bort. Damene her oppdaget den også. En av dem sa: Det er en tomatplante. Var det mulig? Hvordan kunne den ha kommet hit? Den vokste, ble frodig og fin. Jeg ga den mitt spesialbrygg – vann med eggeskall oppi. Plantene hjemme liker det.

Og i dag sto de der ute – Felah og Elene – bøyd over bedet mitt. Jeg så dem gjennom glassdøren og gikk ut. De vinket ivrig. Og se – der sto den vesle planten og viste fram en ekte gul tomatblomst. De klappet i hendene, og vi sa nesten i kor: Un milagro!

For nå har jeg også lært det ordet. Et mirakel. Og sannelig skjer det små og store mirakler omkring oss hele tiden – om vi bare ser etter. Snart setter våren i gang sin mirakelkur hjemme også. Jeg har fått rapport om at de første snøklokkene alt har sprunget ut i Skudeneshavn. Da må man vel smile?