Sammenfiltring søskenbånd

Jeg har lest om Einstein og Bohr. Hver for seg. Interessante herrer. Nå har jeg også sett dem sammen på trikken. Til og fra Hellerup. På TV.

De var to skarpe hoder, som likte å bryne seg på hverandre. Einstein hadde fått universet til å gå opp. Alt stemte. Da kom Bohr med sine kvanter og ødela. De var uforutsigbare. Kunne ikke oppføre seg. Bare ødela for skikkelige folk. Men Bohr elsket kvantene nettopp derfor. De var nesten menneskelige. Ja, han mente det han lærte om dem, også kunne brukes til å forklare fenomener innen psykologi. Det syntes Einstein var tøv. De to utfordret hverandre. Det bragte dem begge noen skritt videre.

Bohr mente at partikler som var blitt sammenfiltret ­ – synkronisert på en måte ­ – de ville for alltid reagere som en enhet ­ – selvom de var skilt over store avstander. Uten kontakt. Dette har man nå forsket på.

Man lot ørsmå fotoner (lyspartikler) komme i superposisjon sammen slik at de reagerte helt likt. Så plasserte man dem på hver sin Kanariøy – ­ så langt fra hverandre som mulig. Når man da forandret noe i mønsteret til den ene ­ – ville den andre langt der borte forandre seg samtidig. Det var så presist at det ikke kunne forklares ved bølger eller stråler eller noe man kjenner til.

Det ble jeg fasinert av. For jeg opplevde noe selv – ­ nettopp på en slik Kanariøy. Jeg ble vekket om natten av et sterkt nærvær. Vanskelig å forklare. Men jeg visste hvem det var. En person jeg hadde vært knyttet til som ung, men var blitt skilt fra på en vond måte. Noe jeg alltid hadde vært lei for, men aldri fått skværet opp i. Jeg tenkte – ­ nå får vi snakke – ­ nå blir alt bra. Og jeg ble så glad. Men da var det liksom alt eksploderte i et veldig lys. Det er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Jeg lå der med hamrende hjerte og helt merkelig til mote. Var bare sikker på det ­ – at om noe hadde vært leit, var det nå greit. Alt var tilgitt. Det var ikke før neste morgen jeg tenkte ­ – det må ha vært døden. Jeg fikk det bekreftet siden. Vedkommende døde den natten. Helt plutselig. Og hadde ingen anelse om hvor jeg var. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig. At en døende eller død person kunne påvirke et annet menneske så langt borte ­ – og så sterkt – ­ uten å hatt kontakt på mange år. Å si at det skulle være tilfeldig – ­ det blir for søkt.

Man forsker stadig på hjernen. Nå mener man det er melkesyre som får hjernen til å virke. Det er fantastisk hva melkesyre kan utrette. Men kan den også virkelig greie å skape kontakt mellom to hjerner over så store avstander? Jeg tviler. Og har mere sans for Niels Bohr og hans teori om sammenfiltring. Overført på det menneskelige. Og egentlig opplever vi det jo – stadig vekk. Om vi bare er våkne ­ – og tør se.

Jeg hadde kusiner som var tvillinger. Alle skjønte de var sammenfiltret. Et annet tvillingpar var gutt og pike. De reagerte likedan. Så det er ikke kjønnet eller egget som gjør det. Jeg er eldst av 5 søsken. Sammenfiltret i hjemmets tummel. Siden atskilt. Men tross store avstander i skjebne og personlighet ­- er det alltid noe i oss som svinger i takt, dog ofte med motsatt fortegn. Slik var det også med fotonene. I superposisjon er vi først og fremst søsken.

SØSKENBÅND – ­ TVUNNET AV TUSEN TYNNE TRÅDER ­- SKJØRE SOM SILKE ­ – SAMMEN STERKE – ­ SOM STÅL.

Standard

2 kommentarer om “Sammenfiltring søskenbånd

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s