Oldemor har bursdag – og undres.

Kanskje noen har vært forgjeves innom Arken i sommer? Hvor er oldemor? Hun er hjemme, men har ikke blogget. Hun forbereder 90­-årsdag. Men det skjer så mye. Altfor mange har det vondt og blir kanskje aldri gamle.

Oldemor er lei for alle de som flykter og drukner. Arken er ikke til hjelp der den ligger på tørt fjell. Hva gjør man? Oldemor og redaksjonen lager bok av bloggene våre og vil selge den til inntekt for Kirkens Nødhjelp, som vet hvor hjelpen trenges. Da kan Arken på en måte komme til nytte likevel. Vi håper det.

Som eieren av den første Arken, Noah, har oldemor hatt vondt i tåa. Som det står i sangen, har også oldemor vært hos doktor Snille – som skar og satte på en fille. Da ble tåa bra igjen. Så nå kan Oldemor feire dag med alle barna. Det er plass i Arken, og vi har fått tak i et stort for­telt sånn at vi kan være på «dekket» selv om det regner. Vi har fått et blått blås­-opp-­basseng hvor oldebarna kan bade. Vi kan være på camping­tur hjemme. Det blir vel fint? Vi håper alle kan være glade. For vi trenger mye glede.

Den forrige bloggen var kanskje trist. Vi var betenkt ved å legge den ut. Men så var det minnedag for Szrebreniza. Og det viste seg jo at selve pave Franz dro til Sarajevo dagen etter for å tale om forsoning. Så det var aktuelt nok. Om noen la merke til det? Men hvordan går det med forsoningen?

Kan vi alle begynne med å bruke de gode ordene? For 30­-40 år siden lærte vi at det var greit å bruke «sterke» ord. Banne og forbanne. Det ble man «snille» av. De som sa det da, sier nå at de tok feil. Forsking viser tvert i mot at aggressiv ordbruk fører til aggressiv atferd. Det er viktig å si sannheten, men den bør sies på en respektfull måte. Kanskje av hensyn til sannheten selv?

Hån og ironi er farlige våpen. Det er viktig å se virkeligheten i øynene. Være våkne. Være forberedt. Men å hisse opp folk fører aldri til noe godt. Østens mennesker er særlig vare når det gjelder ære og respekt. Hvis vi vil forandre slikt, må det nok skje på andre måter enn ved å fornærme dem. Det kan bli en dyr lekse for oss alle. Kanskje noen begynner å innse det nå? Vi får håpe det ikke er for sent.

Noen skrev nettopp: «­Hvis vi vil kjempe for våre verdier, er det ikke minst viktig å være et godt eksempel. Kanskje vise ydmykhet – i stedet for arroganse.» Ja, den som kjemper for noe godt, skal være trygg nok til det. Vi må vise sindighet, og vi trenger åndelig styrke.

Om vel en uke blir oldemor 90. Hun har skrevet om en annen kvinne som ble like gammel, og som fikk en spesiell oppgave. Det fasinerer. Vi kan tro at livet er over ­ men så kommer kanskje det aller viktigste til slutt.

Vi vet aldri. Det gjør det spennende å leve. Også når man er gammel.