Jeg støvsuger. Ja, det er støv hos meg også. Mye støv. Hybelkaniner som yngler. Ikke så rart. Alt er egentlig støv. Det begynner og slutter med støv.

I en viss astronomisk terminologi kan man si at «vi» – vår klode – egentlig er en av universets hybelkaniner. En elektrisk ladet samling av støv. Rart – når man tenker på alt som foregår her.

Men om vi tenker mikroskopisk, vet vi hva som foregår i våre hybelkaniner? « Dimensjons-kløften» er uoverstigelig. Er min durende sentralsuger for dem universets undergang? Det sugende sorte hull, som sluker alt? Ville Ghandi ha godtatt en støvsuger? Eide han noe slikt? Men han ville vel helst tenkt på jordiske småkryp. Og de går vel med i sluket de også? Likevel støvsuger jeg. Det er min plikt. Hvis ikke blir jeg sosialt utstøtt. Ingen vil tre over min terskel om de må gå ut igjen dekket av støv. Så jeg tar sjansen og suger. Uansett hva jeg må stå til rette for i en annen verden.

Jeg gjør i det hele tatt mye galt. Selv i min beskjedne posisjon som eldgammel dame. Jeg har skrevet før om snegler. Fikk svar med gode råd. Men det gikk ikke så bra likevel. Sommeren i fjor. Jeg var litt for travel i begynnelsen. Og før jeg fikk tid for blomstene, hadde sneglene kommet godt i gang. De var over alt. Og ødela. Ølbokser og gryter med kokende vann var glemt. Ute av sinn. Jeg gikk litt amok. Vil ikke en gang si hva jeg gjorde. Noen kunne komme til å kopiere. Men jeg har angret. Bestemt at i sommer blir det annerledes. Må man drepe, skal det gjøres med omtanke.

Men så – alt nå – midt i april – skulle jeg stelle i bedet – og der lå den – en liten svart klump. Urørlig. Sammenkrøllet. Men da jeg tok den opp, strakte den på seg. Liksom så seg rundt og sanset – er våren kommet? Den var så liten og uskyldig. Men jeg vet jo hva den vil. På sikt. Spise de enda mer uskyldige blomstene. Så jeg tok den med meg. La den på en stor sten. Fant en annen. Og klasket til. Den ble til støv – eller slim – fortere enn en tanke. Jeg følte ikke skyld. Men den var så liten. Sånt går ikke med de store. Så hva bør jeg gjøre?

Være pro-aktiv ? Det er løsningen på det meste nå. Ta tak i problemene mens de er små. Eller helst før de oppstår i det hele tatt. Skjønt det kan bli travelt. Så mange muligheter som det finnes. Man får ta tak i det mest sannsynlige. Støv og snegler kan man trygt regne med.

PS: Jeg har en overaktiv PC. Med en tjeneste-iver uten like. Ikke før hadde jeg lagret denne overskriften, så fikk jeg tilbud: «Informasjon om støv».