Jeg fikk brev fra sønnen til min blinde venninne i Amerika. Han sa at moren var glad for «Januarstormer». Hun vil gjerne ha mere «gammeldager».
Det gjorde meg glad. Å høre at hun ble glad. Og at noen bryr seg om gamledager. Og det slo meg at slik han skrev det, kunne det bety noe mere. Ikke bare dagene for lenge siden. Da jeg var barn og ung, men NÅ. Her jeg går og myser skjevt med venstre øye, mens jeg venter på bli operert for grå stær i mai. I skolesangboka sto det at det er da den kommer tilbake – stæren. Men nå skal den bli borte. Alt snus rundt. Og ryggen som ble slått flat da jeg falt ifjor, den krummer seg når jeg blir trett. Så jeg skjønner – dette er mine «gammel- dager». På ordentlig.
Så hva gjør man da? Setter seg ned og tenker – det var det. Nei, for det var noe med det ordet. Med gamledager og gammeldager. Og jeg så på bildet barnebarn Andreas tegnet til 90 årsdagen min. Nå skjønte jeg det. Nå hadde jeg det hele. Perspektivet. De to knyttet sammen – den store og den lille. Men det var ikke den største som kom først. Det var den lille. For det er jo «meg» som jeg var og slik jeg ble. Det er Lillemor og Oldemor. Vi henger sammen. I hver vår ende av livet. Alt det imellom – det flinke, det travle, det voksne, det vanskelige – det er som en lang reise vi har vært på sammen – og nå er vi tilbake hos oss selv. Bare slik som vi er.
Det er godt, og det er enkelt. Vi forstår hverandre. Vi fører en stille samtale og gjør oss våre betraktninger. Over gamledager og gammeldager. Vi har mye å grunne på.
Hun – den lille – synes ikke jeg skal gi opp «Arken». Der kan vi jo dele både gamledager og gammeldager. Hun vil gjerne hjelpe meg. Hun husker mye, og hun er ikke lei av noe. Tvert i mot. Hun vil gjerne få slippe til.
Så da får vi se. De som så snilt har tittet innom Arken for å se om noen var der, de vil kanskje finne noe fremover. Hvis noen er snille og hjelper oss. For det skjer jo så mye rart i verden. Og for Askeladder som oss, er det stadig noe å plukke opp.
Da kan våren komme.
Fint o vackert!
Utrolig vakkert!
Tusem takk. Så utrolig snilt og vakkert sagt. Av begge to. Oldemor.
En nydelig historie.😀
Takk til Siv for snill kommentar. God bedring ønskes en jeg vet så tappert møter sine utfordringer.