I valgtider er det mye snakk om syn. Syn på ditt og syn på datt. Syn på klima, innvandrere, ulver og skolebarn som ikke vil. Synet avgjør hvem du skal stemme på. Men det er ikke alltid lett å vite hva man skal synes. Eller vite hvem som vet best og hvem som flinkest får det til. Du kan velge til høyre eller venstre. Men det er ikke opplagt hvor vegen fører. Partiene roper om sine forskjeller. Men det er ikke så lett å se. Det betyr kanskje noe om du er nærsynt eller langsynt? Hvilke briller du bruker?

Jeg har alltid vært nærsynt. Så ikke det som sto på tavla. Måtte gjette eller plage sidemannen. Gikk glipp av muligheter jeg så for sent. Oppdaget ikke fly på himmelen eller en hare gjemt i buskene. Bare sorg og minus trodde jeg. Til nå. For jeg tok en stær-operasjon som gav meg nye kunstige linser. De ser alt omkring meg klart og fint. De er visst veldig dyre. Og jeg burde bare være henrykt. Men jeg oppdaget at jeg har mistet noe jeg før tok som en selvfølge. Mitt gode nærsyn. Selv med fremskreden stær kunne jeg se å tre en nål og lese bitteliten skrift, bare jeg tok av meg brillene. Jeg kunne sovne mens jeg leste uten at det gjorde noe. Nå har jeg lest med lesebriller utenpå de nye progressive. Det blir ikke det samme. Men jeg er lovet noe bedre. Så det blir vel bra.

Men nå fikk jeg høre at man kunne valgt annerledes. Jeg kunne valgt linser som lignet mine gamle nærsynte som jeg var født med. Det var kanskje de som gjorde at jeg tidlig lærte å lese og ble så glad i det. At jeg kunne lese lett og mye uten å bli sliten? Alle forskjeller kan være et pluss. Øyelegen sa at noen velger å beholde nærsyn. På grunn av jobben. Han tenkte vel ikke at en gammel dame også kunne ha fordel av det. Men nå har jeg sagt fra – om det skulle bli aktuelt for noen.

Når det gjelder det andre valget har jeg fortsatt muligheten til å velge syn. Og det kan bety noe for flere enn meg selv. Det er viktig å se det nære. De nærmeste og deres behov. Men skal vi ta vare på dem, må vi også ha evnen til å se langt, se farene som kommer. Politikk skal jo nettopp være å tenke fellesskap, se langsiktig. Jeg er glad for å se at mitt gamle parti Kr.F., som jeg har støttet nettopp fordi det var opptatt av både det nære og det fjerne, og setter verdier over profitt, at de går inn for å ta vare på jorden vår på en måte som ikke går ut over de svakeste. Det burde være selvsagt. Egentlig bør ALLE partier være grønne nå. Og helst ETTER valget.

Det er en ting som slår meg. Ved neste århundreskifte er mine 6 oldebarn yngre enn jeg er nå. 2100 er ikke fjern fremtid. Det er livet til familien min. Så langt kan selv den mest nærsynte se. Og hvis vi man ikke kan bo her da?  Er det noe vi kan gjøre, bør vi vel ikke nøle med det.