Oldemor var tufs. Kanskje kunne sol og varme hjelpe? Operasjon «Oldemor til Syden» ble satt i gang. Brita ba seg fri fra skolen – og søkte på nettet. Mormor la planer. Og en tidlig januarmorgen fløy fire generasjoner fra Flesland: Bjørnar på snart 2 og oldemor på 92 år. Mamma på 33 og mormor som er 66 år.

Bjørnar satt i barnetralle. Oldemor i rullestol. Mamma og mormor skjøv. Oldemor og Bjørnar vinket stolt til hverandre.

På flyet hadde vi tre seter på rad. Bjørnar gikk gratis på flyet – og brukte alle etter tur. Tre fang å velge mellom. Hvem er heldigere? Men mamma ble brukt mest – og var mest sliten da vi kom frem. Da måtte hun også løpe etter lille Bjørnar som hadde stort behov for å røre på seg. En sånn familieforflytning er ikke noen «hvile-etappe». Ellers gikk det bra og slik det skulle.

Nå har det gått en uke. Oldemor kommer til hektene igjen. Vi har gått turer og badet i solskinn. Vi har vært i dyrepark og sett flinke papegøyer – og mye annet rart.

Bjørnar er stappfull av inntrykk og strever med å finne uttrykk for alt han ser og opplever. Oldemor har nok med å se på han – og mimrer om andre barn og andre turer. «Midt-i-livet-kvinnene» sørger for oss begge. Vi har fått masse deilig mat og litt farge av solskinnet. Syden-turer er bra!

Men i morgen deler gruppen seg. De to yngste flyr hjem. Til barnehage og skolejobb. Vi to eldste blir igjen her nede i solskinnet en stund til. Det tar lengre tid å restaurere det som er gammelt.

PS: Nå har det gått enda en uke, og mamma Brita har endelig fått tid til å skrive ned dette fine reisebrevet som hun fikk med seg fra oldemor. Her kommer noen bilder: Bjørnar på fanget til oldemor mens de utforsker ny teknologi. Bjørnar på fanget til mormor på papegøye-show. Og Bjørnar på stranda: både den myke, gode og den svarte, morsomme (her kunne han hive stein – plask!).