Oldemor hadde ikke vært inne på bloggen i hele sommer. Ble forskrekket da jeg fant reklame der. Det har jeg aldri ønsket. Det var en ren misforståelse. Jeg håper alle forstår at jeg ikke ville finne på å reklamere for pengespill. Jeg som ikke en gang vil tjene på bloggen. Bare betale for den. At det til og med var skjema der for å melde seg ut av kirken, det gjorde meg ikke mindre fortvilet. Jeg som bruker å si selv at jeg blir der til jeg eventuelt blir kastet ut. Jeg er kanskje treg. Men sånn er jeg. Ikke er jeg så opptatt av det rent formelle heller. Selv om jeg forstår at det kan ha praktiske konsekvenser. Her på jorden. I evigheten tror jeg ikke det blir spørsmål om attester eller noe slikt.

Så «nettet» kan være «farlig». Man kan aldri være sikker på hva man kommer bort i. Jeg husker jeg fikk litt panikk første gang jeg «lå ute». Jeg følte meg ubeskyttet. Uten kontroll. Men – vi kommer ingensteds om vi vil være 100 % sikre. Livet er fullt av farer. Man får bare prøve å gjøre det man tror er riktig. Og håpe at vi blir tatt vare på midt i alt. Det finnes løfter som holder.

Så – jeg ber om unnskyldning. Og prøver igjen.