Kjære alle menneskene mine.

Jeg vil så gjerne skrive julebrev til alle, men jeg er så svimmel, og det går visst ikke over. Så da prøver jeg på denne måten i stedet. Ett felles-brev i eteren. Man behøver ikke gjøre alt likedan bestandig. Man finner opp nye måter. Slik blir historien til. Mens vi forholder oss til den.

Jeg husker BESTEMOR – den siste krigs-julen vår. 1944. Det var så mørkt. Den vesle bygda vår hadde ikke enda fått elektrisk lys. Det var mangel på alt. Men bestemor hadde spart risengryn. Hun ba oss på grøt juleaften. Da vi kom inn i stua hennes, måtte vi skjerme øynene, for et slikt lys var vi ikke vant med. Hun hadde spart parafin og tent alle lampene sine. Hun hadde funnet fram lysestumper fra år tilbake og plassert dem rundt omkring. Vi skulle få oppleve hva lys kan være. Det var hennes gave til oss. Hun hadde selv lengtet så veldig etter LYS. Lengtet etter FREDEN.

Vi også lengter veldig denne julen. Etter å se lyset i tunnelen. Etter fri ferdsel og varme klemmer og kos og nærhet. Vi vet at det kommer snart. Fortere jo mer tålmodige vi er.  Men vi har lov å tenne lys. Masse lys. Slik at ingen krok er mørk. Jeg finner fram all den julepynt jeg har. Gammelt og nytt. Alt skal få komme fram og skinne. Kanskje for siste gang. Jeg vet ikke hvor lenge kan styre eget hjem. Men jeg gjør det nå. Og vil bruke alle lys-muligheter jeg har – ute og inne. Jeg vil beruse meg i lys.

JULEN har alltid vært en lysfest her oppe i nord. Når det er aller mørkest, snur lyset og kommer tilbake til oss. Den kristne julefesten fører den opplevelsen videre. Tanken får kosmiske dimensjoner. Jesus er «verdens lys». Det er så mye mørk materie der ute, sier de som steller med sånt. Men JESUS er «lys materie» – helt igjennom. Og han kom til oss. Himmelen åpnet seg og englene sang. Sånt skjer ikke hver natt. Bare den julenatten – da Jesus ble født. På et leie av strå, mens dyrene så på. Så helt jordisk og naturlig. Men over stedet sto en stjerne og skinte med et utrolig klart lys. Vi lengter etter lys. Men vi har nok alle litt «lys materie» i oss.
Noe som kan bli tent og lyse.
Kjærlighet, glede, fred. Julens gaver. De er der alltid. Også i år med krig eller sykdommer. Vi lever av lyset fra «moder sol». Men vi er «Lysets barn» fordi vi har en far som bor i lyset.
Det er julens budskap. Ikke noe mindre enn det. 

Jeg ønsker alle mennesker en god jul med masse lys og varme. Og en vår med sol og glede.

Hilsen oldemor