Lykken er å være en fullvaksinert oldemor.
Lykke er «å ikke telle med».

Jeg kan være til stede – ekstra og ikke-medregnet overalt.

Jeg har «fritt leide» som det het i vår gamle kultur. Det gir en herlig følelse av frihet. Jeg kan slutte meg til familien hvor som helst uten å ta plassen fra noen. Det er en frihet og lykke i ett.

Det minner om den følelsen av frihet som vi opplevde de maidagene i 1945. Det var akkurat den friheten vi feiret, vi som tumlet våryre rundt i Oslo-gatene. Viftet med norske flagg og ropte «Heia Norge». Vi kunne gjøre det uten å bli arrestert. Det fungerte. Time etter time. Freden var et faktum. Til å føle på.

Vi ble minnet om dette da vi mange år senere besøkte vår sønn i et land der den personlige friheten ikke var like selvsagt som hos oss. Nysgjerrig på verden ville vi ut og se oss om. Sønnen ble bekymret. Hvordan skulle det gå? Vi var tydelig fremmede. Snakket ikke språket. Nok til å vekke politiets oppmerksomhet. Vi kunne bli arrestert for nærmere ettersyn. Så måtte kanskje sønnen betale en sum for å fri oss ut av et utrivelig og smittefarlig fengsel. Problemet var at politiet var korrupte. De delvis levde av sånt. Politiet var ikke våre venner og beskyttere. De var farlige.

Akkurat DEN følelsen var det vondt å få vekket opp igjen. Vi var ikke del av et samfunn som var et beskyttende VI. Noen gjorde bare som de ville med oss. Vi «tellet» ikke på riktig måte. Vi var ikke «fredet».

Men det er noe helt annet enn å tåle en delvis begrensning innenfor vårt eget fellesskap – til eget og alles beste. Vi må kunne vise at vi ikke trenger diktatorer for å greie det. En pandemi er en fin mulighet til å vise verden at demokrati fungerer fint – ja gjerne best – når det gjelder som mest. De som har kjempet for sin frihet, vet hva den er verdt og har vokst på det.

Faren er at vi har det for godt. Blir bortskjemte og tar alt som en selvfølge. Frihet er også evne til å gi avkall selv om det går ut over eget velvære. Den evnen trenger vi ikke bare under en pandemi. Men kanskje enda mer når vi skal helbrede kloden for de sykdommer vi har påført den i vår velstand. La oss vise at vi kan greie det uten ytre makt. La oss vise at vi kan gi avkall i FRIHET. Det er vår beste garanti for en fremtid sammen. Jeg tror på det. Men –

Akkurat nå er jeg mest glad for å være en fullvaksinert oldemor, med nyvunnet frihet til å være hvor som helst. Den friheten er vunnet gjennom å tåle litt først. Det er nok derfor den gjør meg så LYKKELIG.

Hurra for Norge og 17. mai og grunnloven – og for alle oldemødre og bestefedre som nå slippes løs!

Velkommen etter – alle dere andre. Neste år danner vi et sammenhengende tog fra Kirkenes til Lindesnes! Jeg vil gjerne stå et sted i den rekka. Men det er lov å være med i ånden også. LYKKE TIL!