SØPPEL-BLOGG ?

Ærsj! Hvem bryr seg om sånt? Verden står på kanten av kriser i flertall. Og noen snakker om søppel. Hvor dustete er vi?

Men ærlig snakket: – Som ekko av møtet i Glasgow, hører vi at det som er det største problemet akkurat nå, det er faktisk «husholdnings-avfall». Ingen vil ha det. Man sender det i skyttel over Nordsjøen. Og det setter bare mere «avtrykk» for hver gang. 8 milliarder mennesker produserer det hele tiden. Dels i form av rester fra sitt forbruk, men enda mer som unødvendig produksjon. Tonnevis av utdatert mat og brus, kjøres på dynga hver eneste dag. Hvorfor? Hva er det egentlig som skjer?

Jeg våknet i natt. Trodde – eller hadde bare drømt det? – at nå kunne jeg høre godt igjen.  Men alt var helt stille. Så jeg gikk inn i stuen for å sjekke. Satte TV på. For fullt. Midt på natten. Jeg hørte bare sånn passe. Som før. Men jeg SÅ noe. En snill politiker med store øyne, var vitne til at containere fulle av gildt godteri ble kassert. Man hadde brukt tid og krefter og mat for å lage det. Nå var alt bare søppel. Men staten måtte gi tilbake pengene de hadde tatt inn i avgifter. Og egentlig var det vel bra at ikke ungene spiste alt det sukkeret. Men hvorfor? Hva var meningen med alt? Noen folk hadde hatt arbeidsplasser og levd av det. Og noen hadde fått renter av pengene sine. Men er det sånn samfunnet skal fungere? Vil vi virkelig være med på noe så vanvittig dumt? Det finnes andre måter å fordele goder på. Hvis det er poenget.

Matavfall bør egentlig ikke finnes i det hele tatt. Det var det vår forrige blogg handlet om. Alt bør kunne resirkuleres på stedet. Mitt barnebarn i Tyskland har altan. Han har en asiatisk kone, som er vant til å dyrke eget grønt. Deres lille sønn er blitt opptatt av urter. Før de setter seg til bords, går han ut og plukker med seg de urtene han vil ha på maten sin. Han klipper dem fint opp og strør selv. Man kan dyrke og resirkulere på en vanlig altan. Og det dufter deilig.

Man kan krangle om CO2 kvoter og slikt. Men helt uten krangel kan man gå i null selv når det gjelder søppel. Og det er faktisk noe av det viktigste nå. 

For å være ærlig: Jo, jeg fikk en positiv kommentar på den siste bloggen. Den kom fra mine «urfolk-venner» ved stranden av «Lake Superior». De har røtter i Nord Norge.  Og han som skrev, takket for velskrevet artikkel. Med et sitat fra «Vett og uvett». «Det var jo både artig og trivielt».  Den likte jeg. Tusen takk.

Standard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s