Hvorfor skal vi bry oss om Fatima nå? I en verden hvor så mye annet står på spill. Et 100 år gammelt katolsk mirakel. Vi har vel annet å ta oss til.  Man risikerer å bli sett på som overtroisk og sprø. Jeg vet ikke hva. Men det handler kanskje også om å tørre se det som skjer? Ikke bare det som passer for oss.

Jeg ble først kjent med Fatima da jeg på 80 tallet leste om visjonene i Jugoslavia. Det er flere likhetspunkter mellom de to fenomenene. I begge tilfelle var det barn som formidlet et budskap. Og barna var gjetere. Ellers helt vanlige barn. Som først ble forskrekket. Men siden formet av å ha blitt møtt med så stor kjærlighet.

Nå nylig fikk jeg en bok om Fatima sendt fra Amerika. Den er skrevet i 1954 av en historie-professor, som etter 2.verdenskrig begynte å interessere seg for det som skjedde i 1917. Han dro til Portugal og Fatima og gjorde grundige undersøkelser.

Han intervjuet folk som enda levde, bl.a. Lucia, og han fikk tilgang til dokumenter. Det ble en bok stappfull av fakta. Interessant, men litt tung å lese. Det har kostet «gamle meg» mye strev å trekke ut det jeg synes er viktigst å formidle. Jeg håper det er blitt et bilde som gir mening, selv om det er sterkt forenklet. Jeg ville gjerne fortalt mer om barna. Det er en rørende historie. Men da ble det fort en hel bok.

Vil man plassere Fatima i historien, ser man snart at det er Russland som er det sentrale. Selv om dette skjedde i Portugal. Verdenskrigen holdt alle i sitt grep. Også Portugal var kommet med helt på slutten. Jomfruen sier at barna skal be om fred og lover at den snart vil komme. Men hun er mest bekymret for Russland og de troende der. Jomfruen bryr seg tydeligvis ikke om at russerne er ortodokse –  ikke katolske. Alle må be mye for Russland ellers vil onde ting skje og mange vil dø.  Vi vet at den russiske revolusjonen begynte akkurat den høsten. Og vi vet hva den kom til å koste. Jomfruen er fremsynt i sine bekymringer.

Slik var det i Jugoslavia også. Da de første visjonene kom i 1981, var vi opptatt av den kalde krigen. Og Russlands rolle der. I den sammenhengen var det ikke lett å forstå hvorfor Jugoslavia var viktig. Hvorfor alt snakket om forsoning akkurat der? Og hvorfor var hun spesielt opptatt av muslimene? Det var ganske fremsynt. Men i himmelen har de vel den store oversikten.

P S

I forbindelse med 100 årsfeiringen 13. oktober ble det sagt at Lucia hadde spådd en stor ulykke på den dagen. Det var ikke sant. Det er jo baksiden ved sånt. Det spekuleres i endetid og ulykker. Slik har det alltid vært. Hva er vitsen med det? Å flykte fra ansvaret her og nå? Enda står regnbuen på himmelen. Herren har lovet at han ikke vil ødelegge jorden.  Han holder ord. Han vil at verden skal vare så lenge som mulig. Han er ikke ferdig med å høste skapelsens frukter. 

Men om vi ikke gjør vår del av jobben og tar vare på kloden vår? Hva da? Den er lagt i våre hender.